Det jeg ikke fikk sagt (til noen) på TeachMeet…

Ett av vårens vakreste eventyr, NKUL2019, er over. Jeg sitter igjen med glade minner, spennende møter med dyktige folk, tilfredshet over å ha bidratt med en parallellsesjon selv (sammen med min gode kollega, Ilka) og en generelt-positiv-stemning-opplevelse. MEN det er én ting som gnager litt. Faktisk litt mer enn litt: Nemlig det jeg ikke fikk sagt på årets TeachMeet…

Jeg kjenner TeachMeet-konseptet godt. Jeg vet derfor at greia er sånn at ikke alle som har meldt inn bidrag, nødvendigvis blir trukket ut på lykkehjulet og får presentere det man har lyst til å dele. Og denne kvelden var én av de-som-ikke-ble-trukket-ut meg!

Dermed kunne det brått synes som om det viktige temaet jeg hadde forberedt (skrevet i et par veldig seine nattetimer på hotellet, etter lange konferansedager – du vet, sånn at man ikke får sove etterpå fordi man har jobbet på skjerm alt for seint og hodet er som et orkester av tanker som ikke vil legge seg i ro, samtidig som man tenker «nå MÅ jeg sove, nå MÅ jeg sove») ikke var verdt jobben. Ei heller den svette tida man satt på første rad på selve TeachMeeten og både bannet OG jublet innvendig når navnet ikke ble trukket ut, fordi man både har lyst og ikke lyst til å stå på scenen foran 350+ mennesker i 2 eller 5 minutter… (aller mest lyst, da!). Men sånn er det. That’s the name of the game. Det som er mest fortærende, er at jeg hadde planlagt å dele noe som jeg synes er et viktig poeng, for alle oss som driver med læringsarbeid.

Derfor er det f-l-a-k-s at jeg har denne bloggen, som gjør at jeg likevel kan få sagt – eller egentlig skrevet – det jeg ikke fikk sagt til noen på TeachMeet! (Det er forresten ikke heeeelt sant det der med at jeg ikke fikk sagt det til noen, det jeg ikke fikk sagt på TeachMeeten. For jeg tvang et par tidligere kollegaer og noen av styremedlemmene i NPed til å høre på et kort sammendrag av de viktigste punktene, samme kveld. Men nok om det!) Bli med meg inn i den mørke Byscene-salen i Trondheim, finn deg en ledig stol og/ eller stikk innom baren for å kjøpe noe kaldt å drikke. Vi snurrer lykkehjulet, så setter jeg i gang innlegget, som ikke har noen tittel fordi det liksom ville ødelegge poenget litt, men som starter med følgende lysbilde:

Skjermbilde (2)

VI vet at ord er makt. Og at måten vi uttrykker oss på betyr noe og gjør noe både med måten vi tenker på og måten vi oppfatter oss selv og andre. (Digresjon: Hvis jeg for eksempel som klasseleder, skulle stått i klasserommet og sagt «jævla-et-eller-annet», sånn som enkelte partiledere visstnok godt kan gjøre – så hadde det sendt noen signaler, eller sjokkbølger (?) gjennom klasserommet.)

Jeg har, som lærer i videregående skole, jobba mye med å prøve å finne gode læringsmuligheter for elevene mine, gjennom hensiktsmessig, pedagogisk bruk av digitale verktøy. Nå jobber jeg på HiØs lærerutdanning innenfor det samme feltet, men denne gang er elevene byttet ut med studenter, og de nevnte studentene er i stor grad lærere som allerede er i full jobb, som lærere.

Dere (altså: VI) som er her nå, er også (regner jeg med) opptatt av, interesserte i, og jobber for, å skape best mulige læringsrammer for elevene våre, i det digitale samfunnet vi er en del av.

Jeg vet ikke om dere har opplevd det samme som meg, men innimellom kan det komme kommentarer fra lærerkollegaer/skoleledere, som de nevnte over: «Du som er sånn datadame..», «Dere som driver med IT…» eller «Det der IKT-greiene». Dette er kommentarene som jeg ikke tror er vondt ment, men som kanskje heller handler om at man ikke helt har sett koblingen mellom læring og digital kompetanse? Og fordi «datagreier» i skolen ikke er et eget fag per se, og fordi det er en stor forskjell i å jobbe med IT-teknisk og pedagogisk, så må vi rydde opp i begrepsbruken.

Jeg er ikke «data-dame» (selv om jeg er medlem i Norsk Pedagogisk Dataforening) – ei heller «driver jeg med IT». OG selv om jeg jobber i det som foreløpig heter Seksjon for IKT og læring på HiØ, og til alt overmål er på Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring, så er jeg ikke så komfortabel med IKT-begrepet. Begrepet er for begrensende og for gammeldags.

Vi jobber med læring. Og skal vi heve både status og framheve innholdet i arbeidet vi gjør, så må vi gjøre noe med ordbruken!

Jeg vil derfor – med dette innlegget – slå et slag for at vi sammen løfter frem, gjør kjent og bruker begrepet:

LÆRERENS

PROFESJONSFAGLIGE

DIGITALE

KOMPETANSE

(PFDK for short)

Ordet kompetanse handler, som vi vet, om å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Samt å ha forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. (Hilsen Udir).

Digital presiserer området vi snakker om. I framtida – altså om ikke så alt for lenge – kan man håpe og tro at begrepet «digital» i seg selv blir overflødig, og at man bare snakker om lærerens profesjonsfaglige kompetanse, på samme måte som man vil snakke om læring, ikke digital læring, eller pedagogikk og ikke digital pedagogikk og læringsverktøy, ikke digitale læringsverktøy). MEN foreløpig tror jeg det er lurt å inkludere ordet «digital».

Profesjonsfaglig trengs for å vise at det er forskjell på «profesjonsfaglig digital kompetanse» og bare «digital kompetanse» (som privatperson).

At det er lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er med på å understreke at PfDK er ulikt i ulike profesjoner. En tannlege har andre PfDK-behov enn en snekker enn en lærer osv.

Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er et komplekst begrep, som mange har definert eller prøver å definere på ulike måter, så det er ikke det at begrepet i seg sjøl er noe alle nødvendigvis er enige om inneholdet av. MEN så er også det å være profesjonsfaglig digitalt kompetent en  kompleks – men innmari viktig – sak i seg selv.

Derfor er min oppfordring: Neste gang noen lurer på hva vi driver med og hvordan det går med de derre IKT-greiene: Fortell dem, jo takk som spør, men det vet vi ikke, fordi vi er opptatte med å utvikle oss som lærere med høy profesjonsfaglig digital kompetanse.

Nemlig!

Lesetips til slutt:

  1. Ett fornuftig sted å starte både for seg selv, men også for å få en felles forståelse og noen rammer for arbeidet, er Utdanningsdirektoratets Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse.
  2.  En annen interessant artikkel er McGarr og McDonagh (2018) sin artikkel Digital Competence in Teacher Education

 

My Post
Bilder i collagen: Pixabay.com, CC0-lisens

En kommentar om “Det jeg ikke fikk sagt (til noen) på TeachMeet…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s